- det steinbruddet ikveld.
Der som vi gikk for ei stund tilbake.
Det regnet og var så stille husker jeg , og vi sa så lite.
To voksne , helt fjortis igjen.
Mørkt var det.
Så møttes de da endelig hendene, og blikkene også et øyblikk.
Gode blikk.
Så sårt at det ikke skulle bli.
For mye omstendigheter.
Alt det gode som ble vondt.
Godt å kjenne på at det blir et vakkert minne likevel.
Løpe hjem med en liten tåre på kinnet.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar